Havner & terminaldrift
Fortøyningskonstruksjoner og havneinfrastruktur, inkludert kaien (engelsk quay) som har gitt QUAY navnet.
Et anvist sted der et fartøy er fortøyd, ved en kai, pir eller brygge. Begrepet omfatter også kailengden og vanndybden som er tildelt ett skip.
En kort, kraftig stolpe på en kai eller på et fartøys dekk som fortøyningstrosser gjøres fast i. Pullerter på dekk kalles også beting.
Et lukket eller delvis lukket vannområde der fartøyer ligger for lasteoperasjoner eller reparasjon. I amerikansk språkbruk viser ordet også til selve kaien eller piren.
Et energiabsorberende element, vanligvis av gummi eller skum, plassert mellom et fartøy og en kai eller mellom to fartøyer for å hindre skade.
En konstruksjon som stikker ut i vannet, brukt enten til fortøyning, typisk tankskip ved en olje- eller gasskai, eller til å beskytte et havneinnløp og påvirke strømmer.
En konstruksjon som stikker ut fra land i vannet, der fartøyer kan fortøye på én eller begge sider.
En massiv konstruksjon bygd parallelt med strandlinjen, langs hvilken fartøyer fortøyer for å laste, losse, utrustes eller repareres. En kai har en vertikal front, et dekket kaiområde og er utstyrt med pullerter og fendere.
En konstruksjon langs vannkanten for fortøyning av fartøyer, ofte bygd på peler slik at vannet strømmer under. I dagligtale overlapper den med kai; en kai er normalt en massiv, fylt konstruksjon.